Det er godt med desember, det er det absolutt. Lysene som jeg skimter i alle ruter på vei hjem en ettermiddag, lysene jeg selv tenner på stuebordet, snøen som legger seg så lett på ruten, jeg innbiller meg også at himmelen noen ganger er rosa, men jeg vet ikke om det stemmer. Likevel drømmer jeg meg vekk, jeg tror jeg er en av dem som alltid må drømme, selv om det jeg har er helt flott, det jeg har er mer enn nok, men så sniker andre lukter, andre lyder, andre inntrykk seg inn i topplokket, og der blir dem. Det er ikke dumt, jeg synes det er fint. Fint å vite at det finnes noe annet også.